Dina lukter så godt, ja det synes ihvertfall Uno. En uke ut i løpet, mye blod og gris. En ting er jo løpet i seg selv, men mer facinerende er jo hele spillet som foregår mellom Uno, Dina og Xena (sjefen).
Vanligvis ligger de på sine plasser her inne, Xena i soffaen…Dina i gangen eller soffaen alt etter humør og Uno på sin favorittplass på gulvet ved spisebordet. Inne er det stort sett fred og harmoni. Men dette er nå byttet ut med Unos store interesse for Dinas bakpart…som hun forøvrig passer på som best hun kan, hun er ikke typen til å si ifra på skarpen til Uno, blir mest noen småglefs fulgt opp med unskyld…skjønner ikke hva som går av meg jeg
adferd. Men da våkner «sjefen» opp og skal stå oppå Dina….. Jeg er Alfa alfa alfa… du skal ikke tro du kan ta deg noen friheter her, etterfult av gurgel, knurr og haleføring jeg aldri har sett maken til. Uno stakkar han legger på ører, sikler og hakker tenner. Hva skal en mann gjøre!!!
