Dagen startet med å pakke Nicholas sine saker slik at han kunne reise ivei til Oslo. Vet ikke for hvilken gang dette er, men føles som hundrede gangen iallefall. Han blir vel borte en ukes tid, så da får jeg og hundene klare oss selv en stund.
Satte meg ved datamaskinen og tenkte kose meg lenge med kaffe og surfe rundt. Undersøker litt rundt tilleggsfor til Uno som blir tynnere og tynnere, og har funnet fram til Balto, problemet er jo bare at jeg klarer ikke å få det bestilt gjennom hjemmesiden deres. Har sendt mail, men ikke noe svar enda. (Får vel prøve igjen i dag). Men før kaffen var halvtom holdt hundene på å hærje rundt som gale, masse energi i kroppen! Tror de er våryre jeg, for nå er de så utålmodige. Eller de er blitt bortskjemte… ja det er nok det
Uno var helt fin fra haltingen så jeg tenkte at tålte han skituren i går, tåler han traving i dag. Der tok jeg feil, så nå har jeg en enda haltere hund! Fa….n. At jeg aldri lærer!!!
Xena fikk 2 km, Uno fikk 6 km og Dina fikk en mil. Jeg satt bekvemt på ATVn og godt var det for skituren i går har etterlatt en viss stølhet i baken… kremt
Vi trener litt lydighet om dagen, men det er på lavt nivå. Uno er blitt «eplekjekk» og trenger å vite at han skal komme på innkalling, og ikke bare når han har lyst. Med Dina så er det posisjonstrening på fri v fot. Når jeg blir som mest oppgitt henter jeg Xena og går program med henne for å booste min egen selvtillit. Resultatet på det er at jeg blir enda mere oppgitt over Uno. Han kan jo, han bare gidder ikke. Dina er faktisk veldig flink, så bare jeg jobber på kommer hennes lydighet til å se riktig så fin ut.
Dina går fri ved fot. Ingen som kan se at jeg animerer eller… Vi prater sikkel på jakka, æsj altså.
Næringsøk, eller «godisregn» som vi kaller det. Xena, Lita og Uno
Min vakre prinsesse Lita!!!
Forvert Morten ringte i dag for å fortelle at han tror Frøya er drektig, tross veterinærens negative blodprøve på dag 21. Så i neste uke tar vi en tur til veterinæren i Trysil og tar ultralyd for sikkerhets skyld. Greit å være litt forberedt om det skulle komme noen få små. Vi håper og håper og håper…
To be continued
