Dagen startet med å pakke Nicholas sine saker slik at han kunne reise ivei til Oslo. Vet ikke for hvilken gang dette er, men føles som hundrede gangen iallefall. Han blir vel borte en ukes tid, så da får jeg og hundene klare oss selv en stund.
Satte meg ved datamaskinen og tenkte kose meg lenge med kaffe og surfe rundt. Undersøker litt rundt tilleggsfor til Uno som blir tynnere og tynnere, og har funnet fram til Balto, problemet er jo bare at jeg klarer ikke å få det bestilt gjennom hjemmesiden deres. Har sendt mail, men ikke noe svar enda. (Får vel prøve igjen i dag). Men før kaffen var halvtom holdt hundene på å hærje rundt som gale, masse energi i kroppen! Tror de er våryre jeg, for nå er de så utålmodige. Eller de er blitt bortskjemte… ja det er nok det
Uno var helt fin fra haltingen så jeg tenkte at tålte han skituren i går, tåler han traving i dag. Der tok jeg feil, så nå har jeg en enda haltere hund! Fa….n. At jeg aldri lærer!!!
Xena fikk 2 km, Uno fikk 6 km og Dina fikk en mil. Jeg satt bekvemt på ATVn og godt var det for skituren i går har etterlatt en viss stølhet i baken… kremt
Vi trener litt lydighet om dagen, men det er på lavt nivå. Uno er blitt «eplekjekk» og trenger å vite at han skal komme på innkalling, og ikke bare når han har lyst. Med Dina så er det posisjonstrening på fri v fot. Når jeg blir som mest oppgitt henter jeg Xena og går program med henne for å booste min egen selvtillit. Resultatet på det er at jeg blir enda mere oppgitt over Uno. Han kan jo, han bare gidder ikke. Dina er faktisk veldig flink, så bare jeg jobber på kommer hennes lydighet til å se riktig så fin ut.
Dina går fri ved fot. Ingen som kan se at jeg animerer eller… Vi prater sikkel på jakka, æsj altså.
Næringsøk, eller «godisregn» som vi kaller det. Xena, Lita og Uno
Min vakre prinsesse Lita!!!
Forvert Morten ringte i dag for å fortelle at han tror Frøya er drektig, tross veterinærens negative blodprøve på dag 21. Så i neste uke tar vi en tur til veterinæren i Trysil og tar ultralyd for sikkerhets skyld. Greit å være litt forberedt om det skulle komme noen få små. Vi håper og håper og håper…
To be continued
Tjohoo! Hoppas att allt är bra med er? Håller tummarna för valpar!!
Kram Kram
Hei, ja jeg sliter med at Uno ikke gidder å høre lenger. Har han fått sin belønning stikker han og blir borte…leker kurragömma med mig og har det veldig moro. Så kan man si at det er jo bare å ha han i bånd, eller bruke mat… og ja det kan man. Men det er alltid situasjoner når han får tak i en ball og svups…borte blir han. Jækla hundjævel! Jeg kommer gjerne i april om Nicholas er i form til å være hos sine foreldre da, det er jo bare 1 mil eller 2 fra der de bor. Så jeg håper vi ses da.
Lykke til med Reija valpningen som står for tur, vi følger med på din blogg og Daleos blogg! Kramen
Hoppas hoppas de finns valpar i magen!! =)
Hör att du sliter med lydnadsträningen, kan du inte komma hit så vi får träna ihop!! Daleos-lägret är ju i april, kan du inte komma då?
Hade varit så roligt att ses igen!! =)
Kram från oss!!
PS. Reija är nu 89 cm runt magen, jag tycker det räcker nu!! 😉 Får väl se om valparna behagar titta ut nästa helg.. =)
Takk Marit, vi trenger alle i hele verden til å krysse fingre og tær.
Gud så misunnelig jeg er på dere… Tailand…ååååååååååååååååååååå
Klem og god tur
Fine Litamor! Og alle de andre snyggingan! Krysser alt jeg har for Frøya-Uno valper!!! Husk å sende meg sms når du vet noe. Jeg blir ikke på nett fra lørdagen av, skal til varmere strøk vettu 🙂 men litt sms med verden skal jeg ha, allikevel.
Nicholas: håper tiden på sykehuset går fort, ta vare på deg selv!
Klem fra Marit og hundene
Hei vennen, spent på forklaringen til Mtrl… Klem
Hej gumman!
Ligger i sykehussengen å leser bloggen. Har en liten dator med et bittelitet tastatur. Det er godt å kunne følge med på hva som skjer hjemme på gården selv om det ikke hjelper på hjemlengselen. Man tenker ikke på hvor gøtt man har det før man reiser bort. Har hatt en lang dag med mange forskjellige tester. Som du vet så er jeg i gode hender blandt verldens hyggeligste sykepleiere. Dessverre er det altfor lite hundehår i sengen her, får sende in en klage til fylkesmannen he he.
Stå på skruttan, vet du ikke er så begeistret over å være alene, kommer snart hjem å klager å gneller. Ta hand om deg å hunder.
Mtrl ansv Kraftverket kennel
Nicholas