Nå er Jeg hjemme igjen fra Vrena, den tyngste turen jeg noensinne har gjort. Skal ikke skrive noe utfyllede og i detaljer om dette, men nå er altså Nicholas borte -borte for alltid. Han er begravd hjemme i Vrena med hele sin familie rundt omkring. De skal nok passe på han så bra.
Det er så mange jeg skal takke for hjelp og støtte under sykdomen, men jeg har ikke helt klart å samle hodet mitt nok til det enda. Det kommer…
Nå prøver jeg og finne min plass i hverdagen, unødvendig å si at jeg mangler litt mål og mening. Ingen fare… det kommer om ikke lenge. Fortsatt en del å ta hånd om hjemme, så arbeidsledig blir jeg ikke på et par uker.
Dina og Uno er fortsatt på kennel, de blir der noen dager til, da jeg og Johan skal ut på parringstur. Ferden går nedover vestkysten… noen vet allerede hvilken hannhund. Andre kan få lure en stund til. Får se at det virkelig blir noe av først.
Håper ihvertfall det blir valper på Lita denne gangen. «Nu er det dags» 🙂
klem på dere alle -nyt været!!!!
