Jeg er så glad det er vår, nå er det mandag morgen og egentlig venter jeg bare på at Lita skal bli klar så vi kan dra og parre. Men det gjør jo ingenting å vente når det er så deilig vær ute. Skulle gjerne vert kvitt snøen også, men men:-)

Takk og lov for gode venner. I helga har jeg vert oppe på fjellet og hørt på Postgirobygget… en ganske stor bragd mener jeg sjøl da, når man nesten har blitt folkesky de siste par årene. «Det var sol…forykende sang» ja dere vet. En god venn holdt meg med selskap lenge nok til at jeg følte meg trygg (selv om han var på jobb og hadde annet å ta seg til.)

På kveden var jeg invitert på mat og vin. Det var så koselig, prate om lett og løst…alvor men og mye tull. Ja, uten venner hadde det vert tomt og stille nå.

Desverre rekker jeg ikke svare på alle telefoner og meldinger, men fortsett å mld…ring på jeg ringer tilbake.

Nå skal jeg ut i solen sammen med Xena, drikke kaffe og kose meg.

Hørs