På tross av felles stammor er Ulven et fryktet rovdyr, mens hunden anses å være menneskets beste venn. Man behøver ikke se lengre enn til ”rødhette og ulven” for å se hvilket bilde mennesker har skapt av ulven.

Hunden er en opportunist og ikke en spesialist. Den er en alteter og er derfor åpen for å finne mat i enhver situasjon. Den er nysgjerrig og beholder evnen for nytenking hele livet. Dette er livsnødvendig for rovdyr som er avhengig av å lære nye jaktteknikker og være åpen for nye jaktmarker; altså nye muligheter for å skaffe mat.

Ulver spiser for det meste kjøtt, men er en alteter og har evnen til å lære nye metoder for jakt, finne nye byttedyr og nye jaktterreng hele livet. Ulven er også i likhet med hunden leken og de leker med hverandre både som valper og voksne individer. Forskjellen mellom ulv og hund er ikke stor på disse områdene, men ulikhetene kommer fram når hunden går fra valp til voksen. Ulver blir mer forsiktige, blir mistenksomme og smyger omkring og kontrollerer omgivelsene nøye. Hunden derimot beholder sin sosiale åpenhet og nysgjerrighet og er mindre fryktsom enn ulven. (Tapper 2004)

Begge er mestere på kommunikasjon, og har veldig lett for å lære hvordan andre arter kommuniserer. Alle sanser brukes i kommunikasjon, muligens med unntak av smaken. Hunden ser på oss med ulveøyne, leser vårt kroppsspråk og lærer fort hvilke signaler vi gir og hvordan den skal oppnå mat eller belønning. Vi kan ikke lure hunden, den gjennomskuer vårt kroppsspråk og reagerer på de signalene vi bevisst og ubevist sender. De har i tillegg et meget velutviklet språk med tydelige signaler som gjør det enkelt for oss og lese dens språk. De viser oss gjerne gjennom handling hva de ønsker å oppnå. For eksempel gå mot døren hvis de må ut å tisse, eller hente matskålen hvis de er sultne. (Tapper 2004).

Domestiseringen startet for 40.000 år siden og man kan si at det var da grunnlaget ble lagt for ulik kommunikasjon. Mye tyder på at ulver begynte å oppholde seg rundt mennesker på den tiden menneskene bosatte seg i permanente bosettinger (selvdomesteringshypotesen). Som den opportunisten hunden er, gjorde de dette av hensyn til å skaffe mat. På den måten ble trolig avlsdyr plukket etter menneskets behov allerede på den tiden. Det fantes neppe noen avlsteorier da, men behovet for å skille tamhunden fra de ville artsfrendene oppsto antakeligvis på den tiden. Både hund og menneske er sosiale vesen og lever i grupperinger, så de best egnede dyrene fikk formere seg videre i menneskets flokk. De mindre egnede fikk ikke den muligheten. Et av resultatene av domestiseringen er at hunden har lært å kommunisere med oss mennesker på en funksjonell måte (Løberg 2008:Indrebø 2005)

Definisjon på domestisering:”den prosessen som en populasjon av dyr gjennomgår når det tilpasser seg til menneskene og et liv i fangenskap. Dette skjer ved genetiske forandringer gjennom generasjoner og endringer i utviklingen av hver generasjon som følge av miljøet”. (Løberg 2008)

Dagens ulver har ikke vert gjenstand for domestisering og har derfor ikke fått muligheten til å kommunisere med oss mennesker på samme måte. (Løberg 2008)

Gjennom domestiseringen har vi altså endret både utseende og adferd på hunden. Målet for domestisering, ut fra velferdshensyn, er et veltilpasset individ. Viktige særtrekk ved domestiserte dyr er en normal reproduktiv suksess og lav fryktsomhet overfor mennesker. Lav fryktsomhet overfor mennesker kan oppnås ved, genetisk seleksjon, tidlig håndtering og gjennom metoder som skaper positive forventninger til mennesket. (Løberg 2008)

Domestiseringen ga menneskene muligheten til å prege og sosialisere valpene til å passe våre behov. Pregingsperioden er begrenset til et tidlig stadium i livet rundt den tiden de åpner øynene. Perioden for sosialisering er litt lenger og strekker seg fra ca 3 uker til 14 ukers alder. Dette er den perioden valpen lærer seg å gjenkjenne og samhandle med ulike arter. De tilegner seg egenskaper for kommunikasjon med ulike arter gjennom lek og samhandling. Utsetter vi valpene for tilstrekkelige antall og ulike typer mennesker i sosialiseringsperioden generaliserer de oss og godtar ulike typer mennesker resten av livet. Ulvens sosialiseringsperiode er noe kortere, og det vises at selv om ulv blir sosialisert på mennesker generaliserer de ikke på samme måte og godtar kun de menneskene de har møtt i sosialiseringsperioden senere i livet. (Løberg 2008)

Habituering (miljøtrening) er også en viktig del av valpens og hundens utvikling og spiller en stor rolle for kommunikasjonene mellom hund og menneske. Gjennom habituering lærer hunden seg håndtering men også ulike ting i miljøet som for eksempel lyder, bevegelser og gjenstander. Fordelen med hunden i forhold til habituering er at den beholder sin nysgjerrighet og sosiale åpenhet hele livet i motsetting til ulven som blir sky og mistenksom når den går fra valp til unghund. (Løberg 2008)

Kort sammenfattet er det flere ulike faktorer som gjør at hunden kommuniserer bedre med oss enn hva ulvene gjør. På tross av samme stammor har de utviklet seg i svært ulik retning og tross mange likheter er forskjellene også store. Gjennom domestiseringen har vi formet hunden til å bli vår beste følgesvenn, mens ulven på sin side har fulgt evolusjonens gang og lever fortsatt som et fryktsomt rovdyr som helst holder seg langt unna oss.

____________________________________________________________________________

Skrevet av Lin Baldwin 2009

Kilder

Gry Løberg forelesning/notater 2008, Svartdal, Frode, Magne Arve Flaten (2004) Læringspsykologi. Gylendal AkademiskTapper, Ingrid (2004) Etologiboken. Prisma. Idrebø, Astrid (2005) Genetikk, avl og oppdrett. Norsk Kennel Klub, Foto: Gary Kramer / U.S. Fish & Wildlife