Blog Image

Livet på Østgård

Jakten på den seriøse oppdretteren

Dagsnytt, Etologi, Uncategorised Posted on tir, oktober 29, 2019 14:08:01

Tekst: Inger Handegård. Denne artikkelen er også tidligere publisert i Hundesport 3 2012.

Nye valpekjøpere får ofte råd om at de kun bør kjøpe valp hos en seriøs oppdretter. Spørsmålet er hvordan man kan klare å skille en seriøs oppdretter fra en useriøs en?
En oppdretter – hva er det?


Alle som har et valpekull, om så det er et resultat av en tyvparring, er en oppdretter per definisjon. Den som har sitt aller første valpekull er altså like mye en oppdretter som en som har mange kull årlig. En oppdretter er et samlebegrep som dekker alle som har valper, uansett mål og mening med valpekullet.

Det som skiller en seriøs oppdretter fra en useriøs en, er den genuine interessen for hund som den seriøse oppdretteren har.

Ofte er også den useriøse oppdretteren svært glad i hunder, men ikke så mye at han/hun er villig til å bruke mye tid på å lære seg mer om genetikk, linjer, trening, fôring og valpestell. Enkle løsningene velges fremfor mer krevende, løsninger som gir et større økonomisk utbytte velges fremfor mer kostbare løsninger. Problemet er å skille klinten fra hveten når man skal ut å kjøpe sin første valp.

Mange av de useriøse oppdretterne er utstyrt med fantastiske talegaver. Når man snakker med dem finnes det ikke problemer, verken med rasen, avlshundene eller valpene. Ved førstegangs kontakt kan det virke som om det er den seriøse oppdretteren som er useriøs, siden denne oppdretteren informerer om svakheter i rasen, om sykdommer, om enkelte individer med vanskelig gemytt og at dette er en rase som krever mye trening og/eller stell.

Kennelnavn
Et kennelnavn er et registrert og betalt varemerke og ikke noe sikkert merke for kvalitet.

Ofte er det slik at de som er minst seriøse aldri har et kennelnavn. Det finnes oppdrettere med fokus på profitt – både med og uten kennelnavn.
Kunnskaper, interesse og et mål. Ikke vær redd for å stille spørsmål! Ingen spørsmål er for dumme. Legg merke til at fra den virkelig erfarne oppdretteren får du ofte ingen klare og ”enkle” svar. Denne oppdretteren vet at det ikke finnes en regel uten unntak. Han/hun vet at problemhunder og syke hunder dukker opp uansett hvor mye man prøver å unngå dem.
Mye er avhengig av både eieren og den aktuelle valpen. Inger valper er lik. Ingen kjøpere er lik. Spørsmål du kan stille er: Er dette en rase som passer for en førstegangs hundeeier? Går rasen godt overens med barn? Hvordan er det med krav til trening og mosjon? Har rasen jakt- eller gjeteregenskaper? Er det mye pelsstell? Hvilke sykdommer er de mest vanlige på rasen. Dersom du får rosenrøde svar og blir fortalt at dette er den perfekte rase og at det knapt finnes sykdommer på den, bør du være på vakt, for alle raser har sine sterke og svake sider både når det gjelder egenskaper, sykdommer og krav til trening og stell.

Still spørsmål om avlsdyrene og kombinasjonen. Dersom kullet tilfredstiller raseklubbens avlskrav, bør det finnes på klubbens valpeformidling.
Noen klubber har strenge krav, andre har knapt noen. Hvilke krav som stilles finner du på klubbens hjemmeside. Dersom kullet ikke finnes på klubbens valpeformidling må du bruke litt ekstra tid på å sjekke at avlsdyrene har de helseundersøkelser og premieringer som de bør ha.
En seriøs oppdretter er lojal til de krav som raseklubben stiller. Be om å få framlagt dokumentasjon på premieringer og helseundersøkelser!
Still spørsmål om hvilke mål oppdretteren har med kullet. Finnes det en plan bak kombinasjonen? Sjekk ekstra nøye dersom oppdretteren bruker sin egen eller naboens hannhund. Det kan være en fornuftig kombinasjon, men det kan også være en oppdretter som ikke vil bruke unødvendige utgifter.


Hva gjør oppdretteren med sine egne hunder? En oppdretter som har de samme interessene som det du har, vil som regel velge avlsdyr og gjøre kombinasjoner som kan gi valper med de egenskapene som du er på jakt etter. Useriøse oppdrettere har ofte fokus på enkeltindivider i valpens stamtavle. Den viser kanskje til topp premieringer på noen av besteforeldrene eller på hunder lenger bak i stamtavla. Husk da på at valpen er mest i slekt med sine foreldre. Er ikke de bra, er det mindre sjanse for at valpen blir bra. Men det er heller ikke så enkelt at man tar en champion og parrer med en annen for å lage nye champions. Premieringer er ikke arvelig, egenskaper er det. Det som er viktig er at avlsdyrene passer sammen, at foreldredyrene er valgt med omhu. Dessuten kan også hunder med championtitler ha feil og mangler som gjør at de ikke bør brukes i avl.
Den seriøse oppdretteren stiller spørsmål og følger opp sine valpekjøpere
Du får kanskje spørsmål som: Hvilke mål har du med hunden din? Hvordan har du tenkt å løse problemet med en valp og en lang dag borte fra den på jobb/skole? Har du barn i familien? Har du tenkt over pelsstellet? Har du planer om å delta på kurs?

Den seriøse oppdretteren vil gjerne holde kontakten med deg også etter at valpen er levert. Dette kan være vanskelig å sjekke opp før kjøp, men du kan spørre andre valpekjøpere som har valp fra den samme oppdretteren. Den seriøse oppdretteren gir deg, dersom du spør, navn på valpekjøpere som bor nær der du bor, eller som du kan ringe til.


Hvordan har valpene det?
Den seriøse oppdretteren bruker mye tid og penger for at valpene skal ha det best mulig. Det blir brukt tid på å prege valpen på mennesker. Det er ikke alltid så mye som skal til, det viktigste er at det gjøres ofte og at valpen får litt kvalitetstid alene sammen med mennesker. Om valpen vokser opp ute i et eget hundehus eller om den vokser opp inne i huset er ikke alltid det avgjørende. Man kan godt bli dårlig preget dersom man ikke tas ut alene, bare går i en valpebinge på kjøkkenet sammen med resten av kullet. Det kan også bli alt for mye leven og håndtering for en valp som vokser opp i en meget aktiv familie. Sjekk at valpene har det rent og at de er rene, at de er sosiale og tar kontakt med besøkende og at tispa har et gemytt som du liker. Det er også viktig at du og oppdretteren kommer godt overens. Da kan du få hjelp lenge etter at valpen er levert. Midlertidig registrering, veterinærattest og kjøpekontrakt. Dersom du kjøper en valp som er midlertidig registrert vet du at alle papirer for registrering er i orden og at oppdretter har betalt registreringsavgiften til Norsk Kennel Klub. I tillegg må du passe på at valpen leveres med en kjøpekontrakt og en fersk veterinærattest. En seriøs oppdretter hjelper deg å velge valp
Den gjør det ikke så enkelt at førstemann til mølla får velge valp først. Den lar ikke en valpekjøper velge utelukkende med bakgrunn i valpens farge og tegninger. En seriøs oppdretter vet at det er viktig at valp og eier passer sammen og hjelper deg med å velge valp.


Kjennetegn på en useriøs oppdretter
De har valper fordi Lady er så deilig hund. Kanskje vil de gjerne beholde en valp etter henne. Dessuten har de hørt at alle tisper har godt av å ha et valpekull. De har valper fordi barna har godt av å følge et valpekull fra fødsel til levering. De har valper fordi de vil tjene penger. De sparer penger der det er mulig. De unngår å bruke hannhunder der de må betale en høy parringsavgift. De lar være å premiere tispa og de gjør ikke de helseundersøkelser som de burde. De registrerer kanskje ikke valpene. De fôrer billig. De har ofte mange kull i året og tispene har mange kull i løpet av livet. De produserer blandingshunder som de selger for høy pris, ofte til uvitende valpekjøpere som ”designerhunder” og ”doodler”. Det er fokus på spesielle tegninger eller at hundene er allergivennlige. Disse blandingshundene arver av en eller annen merkelig grunn ingen av de svakhetene som rasene bak dem har, bare de gode sidene nedarves… De oppgir at disse blandingsvalpene ofte har minimalt med sykdommer og andre problemer. Sannheten er ofte at blandingshunder sjelden blir rutinemessig helseundersøkt. Sannheten er at blandingshunder sjelden blir mentaltestet og stilt på prøve. Det finnes ingen standard som angir valpens størrelse, farge, gemytt og bruksegenskaper. Det er med andre ord vanskelig å reklamere på en blandingshund, for hva skal reklamasjonen begrunnes i?


Velg mest mulig sikkert
Prøv å finne en seriøs oppdretter. Prøv å finne en valp fra en kombinasjon med lav innavlsgrad. Innavlsgraden på kullet kan lett finnes på dogweb – spør en aktiv hundeeier om å hjelpe deg. Prøv å finne en valp som har foreldre med mange gode og kjente egenskaper både når det gjelder helse, gemytt, bruksegenskaper og utseende. Prøv å finne en valp som får en best mulig start i livet når det gjelder fôring, stell og preging. Da er sjansen stor for at du får den hunden som du virkelig ønsker deg.



Hvorfor hunder kommuniserer bedre med mennesker enn hva ulver gjør

Etologi Posted on tor, februar 12, 2009 08:48:05

På tross av felles stammor er Ulven et fryktet rovdyr, mens hunden anses å være menneskets beste venn. Man behøver ikke se lengre enn til ”rødhette og ulven” for å se hvilket bilde mennesker har skapt av ulven.

Hunden er en opportunist og ikke en spesialist. Den er en alteter og er derfor åpen for å finne mat i enhver situasjon. Den er nysgjerrig og beholder evnen for nytenking hele livet. Dette er livsnødvendig for rovdyr som er avhengig av å lære nye jaktteknikker og være åpen for nye jaktmarker; altså nye muligheter for å skaffe mat.

Ulver spiser for det meste kjøtt, men er en alteter og har evnen til å lære nye metoder for jakt, finne nye byttedyr og nye jaktterreng hele livet. Ulven er også i likhet med hunden leken og de leker med hverandre både som valper og voksne individer. Forskjellen mellom ulv og hund er ikke stor på disse områdene, men ulikhetene kommer fram når hunden går fra valp til voksen. Ulver blir mer forsiktige, blir mistenksomme og smyger omkring og kontrollerer omgivelsene nøye. Hunden derimot beholder sin sosiale åpenhet og nysgjerrighet og er mindre fryktsom enn ulven. (Tapper 2004)

Begge er mestere på kommunikasjon, og har veldig lett for å lære hvordan andre arter kommuniserer. Alle sanser brukes i kommunikasjon, muligens med unntak av smaken. Hunden ser på oss med ulveøyne, leser vårt kroppsspråk og lærer fort hvilke signaler vi gir og hvordan den skal oppnå mat eller belønning. Vi kan ikke lure hunden, den gjennomskuer vårt kroppsspråk og reagerer på de signalene vi bevisst og ubevist sender. De har i tillegg et meget velutviklet språk med tydelige signaler som gjør det enkelt for oss og lese dens språk. De viser oss gjerne gjennom handling hva de ønsker å oppnå. For eksempel gå mot døren hvis de må ut å tisse, eller hente matskålen hvis de er sultne. (Tapper 2004).

Domestiseringen startet for 40.000 år siden og man kan si at det var da grunnlaget ble lagt for ulik kommunikasjon. Mye tyder på at ulver begynte å oppholde seg rundt mennesker på den tiden menneskene bosatte seg i permanente bosettinger (selvdomesteringshypotesen). Som den opportunisten hunden er, gjorde de dette av hensyn til å skaffe mat. På den måten ble trolig avlsdyr plukket etter menneskets behov allerede på den tiden. Det fantes neppe noen avlsteorier da, men behovet for å skille tamhunden fra de ville artsfrendene oppsto antakeligvis på den tiden. Både hund og menneske er sosiale vesen og lever i grupperinger, så de best egnede dyrene fikk formere seg videre i menneskets flokk. De mindre egnede fikk ikke den muligheten. Et av resultatene av domestiseringen er at hunden har lært å kommunisere med oss mennesker på en funksjonell måte (Løberg 2008:Indrebø 2005)

Definisjon på domestisering:”den prosessen som en populasjon av dyr gjennomgår når det tilpasser seg til menneskene og et liv i fangenskap. Dette skjer ved genetiske forandringer gjennom generasjoner og endringer i utviklingen av hver generasjon som følge av miljøet”. (Løberg 2008)

Dagens ulver har ikke vert gjenstand for domestisering og har derfor ikke fått muligheten til å kommunisere med oss mennesker på samme måte. (Løberg 2008)

Gjennom domestiseringen har vi altså endret både utseende og adferd på hunden. Målet for domestisering, ut fra velferdshensyn, er et veltilpasset individ. Viktige særtrekk ved domestiserte dyr er en normal reproduktiv suksess og lav fryktsomhet overfor mennesker. Lav fryktsomhet overfor mennesker kan oppnås ved, genetisk seleksjon, tidlig håndtering og gjennom metoder som skaper positive forventninger til mennesket. (Løberg 2008)

Domestiseringen ga menneskene muligheten til å prege og sosialisere valpene til å passe våre behov. Pregingsperioden er begrenset til et tidlig stadium i livet rundt den tiden de åpner øynene. Perioden for sosialisering er litt lenger og strekker seg fra ca 3 uker til 14 ukers alder. Dette er den perioden valpen lærer seg å gjenkjenne og samhandle med ulike arter. De tilegner seg egenskaper for kommunikasjon med ulike arter gjennom lek og samhandling. Utsetter vi valpene for tilstrekkelige antall og ulike typer mennesker i sosialiseringsperioden generaliserer de oss og godtar ulike typer mennesker resten av livet. Ulvens sosialiseringsperiode er noe kortere, og det vises at selv om ulv blir sosialisert på mennesker generaliserer de ikke på samme måte og godtar kun de menneskene de har møtt i sosialiseringsperioden senere i livet. (Løberg 2008)

Habituering (miljøtrening) er også en viktig del av valpens og hundens utvikling og spiller en stor rolle for kommunikasjonene mellom hund og menneske. Gjennom habituering lærer hunden seg håndtering men også ulike ting i miljøet som for eksempel lyder, bevegelser og gjenstander. Fordelen med hunden i forhold til habituering er at den beholder sin nysgjerrighet og sosiale åpenhet hele livet i motsetting til ulven som blir sky og mistenksom når den går fra valp til unghund. (Løberg 2008)

Kort sammenfattet er det flere ulike faktorer som gjør at hunden kommuniserer bedre med oss enn hva ulvene gjør. På tross av samme stammor har de utviklet seg i svært ulik retning og tross mange likheter er forskjellene også store. Gjennom domestiseringen har vi formet hunden til å bli vår beste følgesvenn, mens ulven på sin side har fulgt evolusjonens gang og lever fortsatt som et fryktsomt rovdyr som helst holder seg langt unna oss.

____________________________________________________________________________

Skrevet av Lin Baldwin 2009

Kilder

Gry Løberg forelesning/notater 2008, Svartdal, Frode, Magne Arve Flaten (2004) Læringspsykologi. Gylendal AkademiskTapper, Ingrid (2004) Etologiboken. Prisma. Idrebø, Astrid (2005) Genetikk, avl og oppdrett. Norsk Kennel Klub, Foto: Gary Kramer / U.S. Fish & Wildlife



Gratisbok

Etologi Posted on søn, januar 25, 2009 10:51:26

Her kan dere laste ned en gratisbok skrevet av Dr. Ian Dunbar. Boken heter «After you get your puppy». Mye bra for vordende valpekjøpere, men også for oppdrettere og alle hundeinteresserte.



Etologi

Etologi Posted on tor, januar 15, 2009 08:52:06

Motivasjon kan være både intern og ekstern. Drøft hvordan du kan bruke kunnskaper om både intern og ekstern motivasjon i hundetrening, på valpekurs eller når du skal vurdere atferden til to ulike hunderaser.

Motivasjon er grunnlaget for all læring. (Tapper 2004) Med det i tankene kan vi lett forstå at motivasjon er nøkkelen til utvikling og fremgang enten målet er en velfungerende familiehund, eller en topp konkurransehund.

Motivasjon kan beskrives som en indre beredskap som kreves for å utløse adferd og adferd er alt som utløses via stimulus/stimuli altså påvirkning(er) som kan være både intern og ekstern. (Pryor 2002)

En hund som går mot matskålen, eller kanskje til og med henter den er drevet av en intern motivasjon som følge av at den er sulten. Denne type motivasjon er ikke konstant og vi kan påvirke den indre motivasjonen ved å gi hunden erfaring. Hvis vi alltid gir hunden mat på et bestemt tidspunkt, men en periode unnlater å fore hunden, vil man merke økt intensiteten av denne adferden rundt det tidspunktet hunden vanligvis får mat.

Vi kan si at hvis hunden får positive resultater på en adferd vil adferden øke, men det motsatte vil skje dersom en adferd gir negativ resultat. (Tapper 2004) I ekstreme tilfeller hvor all adferd straffes kan man ende opp med en apatisk hund. Dette kalles lært hjelpeløshet. (Løberg 2008)

Hunder er født med ulik motivasjon for bestemte handlinger. (Løberg 2008) Et eksempel på dette er f.eks jakthunden. Den er født med stor indre motivasjon for å jakte, den vil derfor bli en god jeger dersom den får utvikle denne medfødte driven. Vi beskriver oftest hundens instinkthandlinger (drive) gjennom jaktfunksjon, sosialfunksjon, forsvarsfunksjon og hundens nysgjerrighet. (Tapper 2004)

Ekstern motivasjon er en følge av påvirkning eller stimuli fra omgivelsene. I motsetning til intern motivasjon er den eksterne ikke et opprinnelig behov. (Tapper 2004) Vi kan altså heve den indre motivasjonen med ytre påvirkning for å få ønsket adferd.

Hundens terskelverdi (indre motstand mot adferd) spiller en stor rolle for hvilken adferd den gir på stimulus. Med andre ord hvor høy motivasjon hunden må ha for å utløse adferd. (Tapper 2004)

Når vi trener en hund ønsker vi å betinge adferden og bruker da ulike forsterkere for å oppnå dette (belønning øker motivasjon). Da må vi ta hensynd til individets motivasjoner altså medfødte indre beredskap og påvirke med ytre stimuli for å utløse ønsket motivasjon og dermed den adferden vi ønsker å belønne. (Tapper 2004)

Når en betinget stimulus er etablert, skjer det noe spennende og den betingede stimulusen blir da en forsterker i seg selv. (Pryor 2002)

Jo bedre forståelse vi mennesker har for stimuluskontroll jo enklere blir det å formidle det man ønsker til hunden og oppnå resultater. Som Karen Pryor sier; ”God stimuluskontroll er ikke mer enn god kommunikasjon, ærlig og rettferdig. Det er det mest komplekse, vanskelige og elegante aspektet ved trening med positiv forsterkning”. (Pryor 2002)

Så for å bruke denne kunnskapen i trening, enten det er valpekurs, dressur, jakt eller annet må man lære seg å bruke motivasjonene. Gi hunden best mulig utgangspunkt for læring ved å tilrettelegge etter individets drive og motivasjon, eliminere forstyrrende emosjoner og stimuli.

Et eksempel på at terskelen er for lav er om man trener en hannhund og forventer at stimuli du utsetter hunden for skal utløse ønsket adferd. Det du ikke vet er at 100 meter unna er det en løpetispe, motivasjon er høyere på løpetispa enn på ballen du bruker som forsterker. Da havner hunden i konflikt og driftene kan blokkere i hverandre.

Når motivasjonen øker kan man stille høyere krav til individets terskelverdi og øke kravene. Starter man forsiktig og unngår konfliktadferd ved innlæring (adferd forårsaket av for mye/ lite eller flere motstridende stimulus på samme tid) øker raskt hundens motivasjon og man oppnår fremgang.

Men husk, ”en hund må føle seg som en samarbeidspartner og ikke motstander for å komme til sin fulle rett”. (Tapper 2004) Kanskje kommer man dit at stimulus i seg selv blir en belønning.

Kilder:

Løberg, Gry. Forelesning og Forelesningsnotater. Forelesning ved HiNT, Steinkjer 17-18.10.08

Pryor, Karen (2002) Ikke skyt hunden. Canis Forlag.

Tapper, Ingrid (2004) Etologiboken. Prisma.