Noen ganger tenker jeg at Dina er en djevelsk hund, hun holder meg på tå hev ihvertfall. En håndfull er hun helt klart. Men så finner man klipp av andre «devil dogs» på nett, og da er hun jo egentlig en engel…
http://www.youtube.com/watch?v=BE0puWNL4XU
http://www.youtube.com/watch?v=AKGPvul8FXc
Legg merke til hvor mosomt de som filmer synes dette er. Ganske trist egentlig.
På tross av felles stammor er Ulven et fryktet rovdyr, mens hunden anses å være menneskets beste venn. Man behøver ikke se lengre enn til ”rødhette og ulven” for å se hvilket bilde mennesker har skapt av ulven.
Hunden er en opportunist og ikke en spesialist. Den er en alteter og er derfor åpen for å finne mat i enhver situasjon. Den er nysgjerrig og beholder evnen for nytenking hele livet. Dette er livsnødvendig for rovdyr som er avhengig av å lære nye jaktteknikker og være åpen for nye jaktmarker; altså nye muligheter for å skaffe mat.
Ulver spiser for det meste kjøtt, men er en alteter og har evnen til å lære nye metoder for jakt, finne nye byttedyr og nye jaktterreng hele livet. Ulven er også i likhet med hunden leken og de leker med hverandre både som valper og voksne individer. Forskjellen mellom ulv og hund er ikke stor på disse områdene, men ulikhetene kommer fram når hunden går fra valp til voksen. Ulver blir mer forsiktige, blir mistenksomme og smyger omkring og kontrollerer omgivelsene nøye. Hunden derimot beholder sin sosiale åpenhet og nysgjerrighet og er mindre fryktsom enn ulven. (Tapper 2004)
Begge er mestere på kommunikasjon, og har veldig lett for å lære hvordan andre arter kommuniserer. Alle sanser brukes i kommunikasjon, muligens med unntak av smaken. Hunden ser på oss med ulveøyne, leser vårt kroppsspråk og lærer fort hvilke signaler vi gir og hvordan den skal oppnå mat eller belønning. Vi kan ikke lure hunden, den gjennomskuer vårt kroppsspråk og reagerer på de signalene vi bevisst og ubevist sender. De har i tillegg et meget velutviklet språk med tydelige signaler som gjør det enkelt for oss og lese dens språk. De viser oss gjerne gjennom handling hva de ønsker å oppnå. For eksempel gå mot døren hvis de må ut å tisse, eller hente matskålen hvis de er sultne. (Tapper 2004).
Domestiseringen startet for 40.000 år siden og man kan si at det var da grunnlaget ble lagt for ulik kommunikasjon. Mye tyder på at ulver begynte å oppholde seg rundt mennesker på den tiden menneskene bosatte seg i permanente bosettinger (selvdomesteringshypotesen). Som den opportunisten hunden er, gjorde de dette av hensyn til å skaffe mat. På den måten ble trolig avlsdyr plukket etter menneskets behov allerede på den tiden. Det fantes neppe noen avlsteorier da, men behovet for å skille tamhunden fra de ville artsfrendene oppsto antakeligvis på den tiden. Både hund og menneske er sosiale vesen og lever i grupperinger, så de best egnede dyrene fikk formere seg videre i menneskets flokk. De mindre egnede fikk ikke den muligheten. Et av resultatene av domestiseringen er at hunden har lært å kommunisere med oss mennesker på en funksjonell måte (Løberg 2008:Indrebø 2005)
Definisjon på domestisering:”den prosessen som en populasjon av dyr gjennomgår når det tilpasser seg til menneskene og et liv i fangenskap. Dette skjer ved genetiske forandringer gjennom generasjoner og endringer i utviklingen av hver generasjon som følge av miljøet”. (Løberg 2008)
Dagens ulver har ikke vert gjenstand for domestisering og har derfor ikke fått muligheten til å kommunisere med oss mennesker på samme måte. (Løberg 2008)
Gjennom domestiseringen har vi altså endret både utseende og adferd på hunden. Målet for domestisering, ut fra velferdshensyn, er et veltilpasset individ. Viktige særtrekk ved domestiserte dyr er en normal reproduktiv suksess og lav fryktsomhet overfor mennesker. Lav fryktsomhet overfor mennesker kan oppnås ved, genetisk seleksjon, tidlig håndtering og gjennom metoder som skaper positive forventninger til mennesket. (Løberg 2008)
Domestiseringen ga menneskene muligheten til å prege og sosialisere valpene til å passe våre behov. Pregingsperioden er begrenset til et tidlig stadium i livet rundt den tiden de åpner øynene. Perioden for sosialisering er litt lenger og strekker seg fra ca 3 uker til 14 ukers alder. Dette er den perioden valpen lærer seg å gjenkjenne og samhandle med ulike arter. De tilegner seg egenskaper for kommunikasjon med ulike arter gjennom lek og samhandling. Utsetter vi valpene for tilstrekkelige antall og ulike typer mennesker i sosialiseringsperioden generaliserer de oss og godtar ulike typer mennesker resten av livet. Ulvens sosialiseringsperiode er noe kortere, og det vises at selv om ulv blir sosialisert på mennesker generaliserer de ikke på samme måte og godtar kun de menneskene de har møtt i sosialiseringsperioden senere i livet. (Løberg 2008)
Habituering (miljøtrening) er også en viktig del av valpens og hundens utvikling og spiller en stor rolle for kommunikasjonene mellom hund og menneske. Gjennom habituering lærer hunden seg håndtering men også ulike ting i miljøet som for eksempel lyder, bevegelser og gjenstander. Fordelen med hunden i forhold til habituering er at den beholder sin nysgjerrighet og sosiale åpenhet hele livet i motsetting til ulven som blir sky og mistenksom når den går fra valp til unghund. (Løberg 2008)
Kort sammenfattet er det flere ulike faktorer som gjør at hunden kommuniserer bedre med oss enn hva ulvene gjør. På tross av samme stammor har de utviklet seg i svært ulik retning og tross mange likheter er forskjellene også store. Gjennom domestiseringen har vi formet hunden til å bli vår beste følgesvenn, mens ulven på sin side har fulgt evolusjonens gang og lever fortsatt som et fryktsomt rovdyr som helst holder seg langt unna oss.
____________________________________________________________________________
Skrevet av Lin Baldwin 2009
Kilder
Gry Løberg forelesning/notater 2008, Svartdal, Frode, Magne Arve Flaten (2004) Læringspsykologi. Gylendal AkademiskTapper, Ingrid (2004) Etologiboken. Prisma. Idrebø, Astrid (2005) Genetikk, avl og oppdrett. Norsk Kennel Klub, Foto: Gary Kramer / U.S. Fish & Wildlife
Fra Trysil til Trondheim – Steinkjer – Sarpsborg – Oslo og hjem. Bilen ruller og heldigvis koser jeg meg bak rattet. Lydboken som har underholdt meg på denne turen er «tjuvarnas marknad» av Jan Guiou. Superbra bok:-) Cd spilleren slutta å funke 10 mil før jeg var hjemme… feilmeldingen var «E – Hot»… ja ikke så rart at den hadde gått varm, og jeg var bare glad det var cd spilleren som la av og ikke bilen. Hahaha
Men iallefall, min lille roadtripp startet hos Marit og Anders i Trondheim. Hovedmålet med visitten var å treffe valpenen de hadde, og titte litt på dem. Desverre for meg (men godt for dem) var de fleste levert og jeg fikk kun se 3 av dem. Men jeg koste meg veldig med valpelydene, lukten og lek med de som var der. Flotte valper var de alle 3, men noe ulike i temperament. Som vanlig blir det spennende å følge dem i framtiden. God mat og gode samtaler var det også med menneskene der.
Så var det videre til Høyskolen og 3 intense dager med forelesning. Mye nytt og lange dager. Temaene denne gangen var rasedannelse, genetikk, læringsteori, anatomi og videre på ernæringsfysiologi. Neste innlevering er om 6 uker, og denne gangen skal jeg bruke tiden godt. Fikk også tilbake min forrige semesteroppgave og besto med glans. Fikk karakter over gjennomsnittet… så må være fornøyd. Men neste oppgave skal jeg ha enda bedre karakter.
Etter kurset var over var det på tide å hente Dina som har vert «a pain in the ass» for Odd Jøran en 10 dagers tid. Ja hun kom selvfølgelig i løp, og har skapt skikkelig uro hos hannhundene hans… SORRY… er vel det eneste jeg kan si. Bortsett fra det har hun oppført seg kjempebra, løst ulike situasjoner fint og Oddis har stort sett bare godord om henne. Ja bortsett fra at det har vert et rent helvete den siste uka da. Tror ikke han skaffer seg tispe med det første.. hehe…ler.. men litt moro er det da. Så planen som ble lagt for henne treningsmessig falt litt i grus, men det viktigste var allikevel og ha henne i et annet miljø en stund, se hvordan hun håndterte nye situasjoner og miljøer. Alt har gått kjempefint og jeg ser veldig lyst på fortsettelsen med henne. Fikk også være med på søndagstreningen på IPO gruppa deres og det var moro. Savner treningsgruppe veldig og håper virkelig jeg kommer med i en bra gruppe når jeg flytter.
Så gikk ferden videre til Oslo (Sandvika og Manimal) Der hadde jeg fått muligheten til å være med som observatør på adferdskonsultasjon. Det var veldig spennende og håper å få med meg flere slike før studieåret er omme. Takk Gry:-)
Så i går kveld landet jeg hjemme i Trysil igjen, det var deilig. Bortsett fra at det var -20 ute og 1 meter snø på trappa. Johan ringte og fortalte at han og Lita hadde jobbet for lønna da det gikk skred i Trysilfjellet. Så moro etter all jobb de har lagt ned. Det var ingen mennesker i snømassene etter raset, men de sammen med en annen ekvipasje (Trysilfjellet har 2 ekvipasjer ansatt) søkte de av hele skredet. Det var en skikkelig økt, da det var snø opp til ryggen på Lita og opp til lårene på Johan. Jeg er jo så stolt av Lita og hennes arbeidskapasitet. Forhåpentlig er det mange valper i magen hennes også.. vil jo gjerne produsere flere generasjoner redningshunder. Blodprøve tas denne uka, da jeg ikke vil ta ultralyd nå når det er vinter og kaldt. Målet er at hun kan være på jobb helt fram til termin, eller nesten fram til termim da… spørs hvor tjukk hun blir lille rullepølsa:-)
«Miss search and resque»
og snart mor til Kraftverkets B-kull
______________________________________________________________
HINT www.hint.no Manimal www.manimal.no Dinas oppdretter og far til b-kull www.sportshund.no Lita på søk http://ostlendingen.no/article/20090209/NYHETER02/651553028/1085
Les mer på:
http://www.ostlendingen.no/article/20090209/NYHETER02/651553028/1085#
Lita og Johan ute på sitt første «ordentlige oppdrag» i Trysilfjellet. I morgen skal jeg blogge litt om den siste ukens hendelser, men i dag er jeg for trøtt.
Tjipp o hei
Her kan dere laste ned en gratisbok skrevet av Dr. Ian Dunbar. Boken heter «After you get your puppy». Mye bra for vordende valpekjøpere, men også for oppdrettere og alle hundeinteresserte.
