Livet på Østgård

Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet pluts’lig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

Av: Margaret Skjelbred

Fordi jeg ser at det er veldig mange innom for å sjekke disse dagene, skriver jeg noen få ord i dag.

Xena jeg og Nicholas er hjemme, roen har senket seg og dager og netter er like. Kampen pågår fortsatt.

Uno og Dina har fått reise på ferie, ikke så langt unna på et sted som heter Snerta. En liten hjemmekoselig kennel med plass til 10+ hunder. Der får de det mye bedre en stund framover nå, enn hjemme med «verdens-verste-flokkleder» for øyeblikket.

Her er linken til kennelen som jeg anbefaler alle å bruke når de får behov:-)

http://www.kennelfjellhvil.no/ jeg var der og besøkte dem for et par uker siden, og det er helt nydelig der, måten de har lagt opp til kenneltilværelsen er helt fantastisk. Så jeg bekymrer meg ikke over hvordan de har det.

Lita og Johan reiser på hovedkurs i dag, ønsker dem god tur og håper virkelig ikke Johan klanter til det nå når prøvene er godkjent -mangler bare kurset. God tur og Lykke til. Om en uke har vi kanskje kennelens første godkjente redningshundekvipasje!!!

Ønsker ikke noe «reply» på dette innlegget. Ha det godt kjære venner

Klem Lin

Dette blir siste «blogg» for en stund fremover.

For de som ønsker å legge igjen en liten hilsen, gjør gjerne det i gjesteboken. Skjer det noe spennende med hundene oppdateres det på nyheter eller hundenes side.

Ha en riktig fin vår allesammen Nyt de milde solrike dagene som kommer,

MVH Lin

Ja da går ferden til storbyen, for å besøke Nicholas denne helga. Egentlig skulle han bare være borte en ukes tid men «svups» nå er det 3 uker siden han dro.

Det skal bli veldig godt å se han, men det er litt trist å dra fra hundene. Jeg vet de er i beste hender (Emma og Johan) men det er allikevel litt merkelig. Håper det går bra, og at ikke 3 kløveret sliter dem helt ut

Uka har gått sin gang, Uno må fortsatt være i litt ro, han er ikke i form, ganske slapp og er stivbent og støl på kveldene. Dina derimot er i 120 hele tiden, og helst skal det skje noe dagen lang. Desverre kan det gå ut over matter, pledd, sokker, mopper…you name it!!! Frustrerende, men litt godt også. Jeg liker hunder som er aktive og aktiviserer seg selv innimellom. Uno stakkars får aldri fred fra den lille plageånden.

Ikke har det skjedd noe spesielt å melde fra om heller, jeg har gått løs på vårengjøringen, vinduer, tak etc. Det er egentlig ganske godt bare man kommer igang. Deilig når det skinner og er rent Var hos veterinæren og veide Dina her om dagen og hun veier hele 40 kilo. Megahund i mine øyne… men så utrolig vakker… ja det også i mine øyne da (hehe). Digger henne mer og mer.

Her er dagens bilde av henne, umulig å få henne til å stå rolig

Noe må skje…

Ha en riktig fin helg allesammen

Jeg og Dina gikk på ski rundt Fugelsjøen i dag, mye jaging av skitupper som satte min tålmodighet på prøve. Men vi kosa oss i mildværet, og hadde en fin liten tur. Det er godt å bare ha med seg bare en hund innimellom. Det skal det bli mer av.

Jeg gleder meg så innmari til det blir barmark, så vi kan trene spor og rundering. Dina begynner å bli så gira, det er supermorsomt:-) Blir det flere vintertreninger i Trysil i år, kaster vi oss med der og… for det var toppen.

Ellers har jeg hatt besøk av Emma og Johan, Johan la ut et felt til Lita, som hun gikk kjempefint. Jeg og Emma bare skravlet og drakk kaffe. Trene en annen dag vi…

Kjipp hei